Avgassing av vann
Vann inneholder – avhengig av trykk og temperatur – forskjellige mengder oksygen (O2) og karbondioksid (CO2). Gassene fører til forskjellige skader på metalliske kjelematerialer: Oksygen virker oksidativt, og karbondioksid (kullsyre) aggressivt.
Løsning for avgassing
Ved bruk av spesielle avgassingsmetoder kan gaser fjernes fra vannet eller senkes under den nødvendige restkonsentrasjonen (garantiverdi).
Garantiverdien er definert som restmengden av oksygen eller karbondioksid som en avgassing når eller underskrider.
Metoder for avgassing
Vanlige metoder for avgassing er:
- termisk avgassing (trykkavgassing, vakuum avgassing)
- membraneavgassing
- kjemisk avgassing
Termisk avgassing
Den termiske avgassingen (trykkavgassingen) av kjelematevann forutsetter at vannet har koketilstand. Blandingen av kondensat og ferskvann føres inn oppe i avgassingstårnet. Oppvarmingen til koketemperatur skjer ved bruk av varmedamp som strømmer inn nede i avgasseren og strømmer gjennom denne i motstrøm. Gassene som da drives ut, føres bort via damputløpet i avgassingstårnet sammen med dampen. Det avgassede vannet samles i matevannbeholderen.
Den termiske avgassingen fungerer ved temperatur på litt over 100 °C og driftstrykk rundt 0,2 til 0,3 bar. Med denne metoden kan oksygeninnhold i matevannet på under 0,02 mg O2/l og karbondioksidinnhold på under 1 mg CO2/l nås.
Med vakuumavgassing kan vann avgasses ved koking også ved temperatur under 100 °C. Ved å skape et undertrykk (delvis vakuum) i avgasseren kan kokepunktet allerede nås i temperaturområdet 30-80 °C.
Avgassingen skjer i en sprinkler med sprayinnretning, fyllegemer og en beholderdel. Gassene ledes bort med vanndampen som oppstår, ved hjelp av en vakuumpumpe. Fortrinnsvis kan det brukes en dampkondensator for å holde vakuumpumpens sugevolumstrøm lav. Også her kan det oppnås en restoksygenverdi på 0,02 mg/l.
Vakuumavgassingen brukes ved behandling av tilleggsvann for oppvarmingssystemer.
Dampkondensator
En stor del av dampens varmeenergi kan gjenvinnes ved hjelp av en dampkondensator. Denne termiske energien brukes vanligvis til oppvarming av ekstra vann, noe som fører til et redusert oppvarmningsbehov for damp. For termisk trykk avgassing, er denne kondensator ikke er absolutt nødvendig, men er anbefalt av økonomiske grunner over en definert størrelse av avgassingssystemet. I vakuumavgassing er dampkondensatoren spesielt viktig for den økonomiske dimensjonering av vakuumpumpen.
Membranavgassing
Ved hjelp av membranavgassing kan løst karbondioksid (CO2) fjernes fra vannet i ren stripperluftsdrift til en verdi under 2 mg/l (ppm) eller i kombinasjon med en vakuumpumpe til en verdi under 1 mg/l (ppm). Hvis det brukes teknisk nitrogen som strippermedium, i tillegg til en vakuumpumpe, kan oksygeninnholdet reduseres til verdier under 1 µg/l (ppb).
Ved å skape et partielt trykkfall som drivkraft (stripping med luft/gass og/eller vakuum) diffunderer gassene gjennom mikroporøse, hydrofobe (vanntette) hullfibermembraner fra væsken i de gassførende membranfibrene og transporteres vekk med strippergassen.
De enkelte hullfibermembranene settes sammen i moduler (såkalte membrankontaktorer eller membrane degassing units = MDU).
Membranavgassing brukes til å støtte avsaltingsprosesser. Ved totalavsalting med ionebyttere kan anionbyttere avlastes ved hjelp av membranavgassing, noe som fører til et betydelig lavere behov for nødvendige kjemikalier til regenerering (oftest natronlut). Dermed er membranavgassing et godt alternativ til CO2-stripping, men med fordeler i form av plassbesparelser og et lavere strømforbruk (f.eks. ingen trykkøkning nødvendig).
Membranavgassing tilbys nå med EDI (elektrodeionisering) og omvendt osmose.
Kjemisk avgassing
Kjemisk avgassing eller etteravgassing utføres ved at det tilsettes kjemikalier. Disse kjemikaliene løses opp i fortynningsvannet (minst mykvannskvalitet) og egner seg til å binde eller omdanne oksygenet i vannet. Reaksjonstiden er forskjellig for de ulike kjemikaliene som kan brukes. Den er generelt kortere jo høyere vanntemperaturen er.
På grunn av den høye bruken av kjemikalier egner kjemisk avgassing seg kun ved lavt kjeletrykk og lavere anleggsytelse. Ved middels store og store anlegg brukes kjemisk avgassing kun når det skal oppnås restoksygenverdier under 10 µg/l.
Du finner mer detaljert informasjon i pdf-filen på nedlastingsområdet.
Eller: Ring oss. Vi hjelper deg gjerne!
