Avjerning
Vann med høyt jerninnhold (> 0,2 mg/l) må behandles. Jernholdig vann er vanligvis redusert eller oksygenfattig vann, der jernet som oftest foreligger oppløst i toverdig form som Fe2+. Jern er et tungmetall som normalt finnes i jordskorpen som oksid. Ved sig kommer vann med et oksygeninnhold som avtar med tiden gjennom biologiske prosesser, i kontakt med disse oksidene i dypere jordlag. Ved lavt oksygeninnhold blir jernoksid redusert gjennom biologiske stoffskifteprosesser, og jernet som da frigjøres, løses opp i vannet. Jern som er oppløst i vann, er riktignok fysiologisk ufarlig og ikke humantoksisk, men det fører til inkrustasjoner og avleiringer i rørledninger, armaturer (perlatorer) og maskiner (f.eks. vaskemaskiner). Det kan også oppstå problemer på grunn av mikroorganismer som Gallionella. Ved oksidasjon av toverdig jern til treverdig jern benytter disse organismene den frigjorte energien som energikilde. De danner under optimale betingelser geleaktige klumper som kan føre til enorme problemer.
Av alle disse grunnene er avjerning (og manganfjerning) i tillegg til filtrering blant de aller eldste vannbehandlingsmetodene.
Biologisk avjerning
Metoden med biologisk avjerning – som beskrevet ovenfor - har knapt noen betydning lenger innenfor tekniske rammer, den finner hovedsakelig bare sted i naturen. En stabil prosess krever nemlig streng overholdelse av prosessrelevante parametere som lavt oksygeninnhold, pH-verdi, CO2-innhold, redox-spenning osv. Når det gjelder drikkevannbehandling, har denne prosessen derfor knapt noen betydning i dag.
Oksidasjon med ozon
Ved organisk bundet jern kan det være nødvendig å bruke ozon ved oksidasjonen. Ozon som kraftig oksidasjonsmiddel bryter ned humusbroer og kan derfor også oksidere jern.
Vi hjelper deg gjerne med dimensjonering av et vannbehandlingsanlegg og med å finne den optimale konfigurasjonen. Spør oss om dette!
