Manganfjerning
Mangan kan fjernes nesten fullstendig fra vann gjennom demanganisering. Mangan forekommer ofte sammen med jern i vannet. Manganholdig vann er vanligvis redusert eller oksygenfattig vann, der manganet foreligger oppløst i toverdig form som Mn2+. Mangan er som jern et tungmetall som normalt finnes i jordskorpen som oksid. Ved sig kommer vann med et oksygeninnhold som avtar med tiden gjennom biologiske prosesser, i kontakt med disse oksidene i dypere jordlag. Ved lavt oksygeninnhold blir oksid redusert gjennom redox-prosesser som skjer i jorden, og manganet som da frigjøres, løses opp i vannet. Oksidert mangan danner svarte avleiringer i rørledninger, og dette kan føre til store problemer. Manganfjerning er som avjerning i tillegg til filtrering blant til de aller eldste vannbehandlingsmetodene. Ved manganfjerning oksideres det løselige toverdige manganet med oksygen til uoppløselig manganoksid (brunstein). Den rene manganfjerningen skjer imidlertid ikke så enkelt som avjerningen, for mangan oksideres først etter jern. Ved den klassiske behandlingen med lufting kobles derfor som regel to filtertrinn i serie. I det første trinnet skjer avjerningen, og i det andre manganfjerningen.
Ved alle metodene som er beskrevet under, må det først sørges for en oksygenanrikning – som beskrevet i avsnittet om avjerning.
Biologisk manganfjerning
Metoden med biologisk manganfjerning kan kreve innkjøringstider på inntil 4 måneder. I tillegg til et tilstrekkelig høyt oksygeninnhold må det også foreligge en stabil pH-verdi. Gjennom injeksjon med filtersand fra et fungerende filtertrinn kan innarbeidingstiden for det inerte filtermaterialet forkortes. I tillegg til biologiske prosesser forekommer det også katalytiske effekter i manganfjerningsfiltre.
