Hygienisering og desinfeksjon

Mikrobiologisk forurensning kan forekomme i naturlige vannressurser så vel som under transport på grunn av skade i rørledningsnettverket og i reservoarene. I henhold til de gjeldende forskrifter må drikkevann alltid ha god hygienisk kvalitet og være holdbar. For å garantere dette, brukes ulike desinfeksjonsmetoder i vannforsyningen:

Kjemisk desinfeksjon:
Ved kjemisk desinfeksjon tilsettes vanligvis klorholdige midler (klordioksid, natrium- og kalsiumhypoklorittløsninger eller klorgassløsninger). Klorering brukes enten som et permanent tillegg for nettverksbeskyttelse eller midlertidig i tilfelle skade.
Også ved bruk av ozon oppnås en fremragende desinfeksjon. Da kreves imidlertid som oftest et filtertrinn for nedbryting av rest ozon og for biologisk mineralisering. Ozon er ikke egnet for nettverksbeskyttelse.

Membranteknikk:
Mikroorganismer kan hindres og fjernet fra vannet ved bruk av membraner (porestørrelse under 0,2 µm). For å være på den sikre siden, blir UV-systemer vanligvis installert etter ultrafiltreringssystemer.

Termisk desinfeksjon:
Termisk desinfeksjon brukes først og fremst ved avkoking i husholdningene eller profylaktisk mot legionella i varmvannsberedersystemer.

UV-desinfeksjon:
Desinfeksjon av vann med UV-lys er en fysisk prosess. Ved gunstige betingelser inaktiverer UV-C-strålingen mikroorganismene i vannet slik at disse ikke lenger kan formere seg, og de dør. Ettersom dette er en fysisk prosess, oppstår det ingen kjemiske eller helsefarlige biprodukter ved en UV-behandling. Virkningen kan forbedres ved at det i tillegg brukes ultralyd.