Delvis avsalting
Ved avherding byttes bare ionene til de herdende bestanddelene ut. Ved dekarboniseringen fjernes derimot kalsiumets og magnesiumets hydrogenkarbonatsalter; den såkalte karbonathardheten.
Denne prosessen fører til en delvis avsalting av vannet. Delavsaltingen skjer ved hjelp av filtrering med en svakt sur kationveksler med hydrogenioner.
Ved dekarboniseringen oppstår det karbondioksid. Dette må fjernes i en etterkoblet sprinkler. En dekarbonisering er ofte koblet foran en avherding. Regenereringen skjer fortrinnsvis med saltsyre.
Full avsalting
Ved full avsalting fjernes alle salter som er oppløst i vannet gjennom kombinasjonen av sterkt sur kationveksler og sterkt basisk anionebytter. I det første avsaltingstrinnet byttes alle kationene ut med hydrogenioner. Anionenes konsentrasjon forblir uendret, dvs. at det oppstår i tillegg til CO2 også sterke syrer som saltsyre HCl, salpetersyre HNO3 og svovelsyre H2SO4. Denne metoden blir kalles derfor også forsuring (se fig. 1 (Abb 1)).
Regenereringen av kationvekslerne skjer fortrinnsvis med saltsyre.
Det sure avløpet fra kationveksleren blir i det andre trinnet ledet via en anionebytter. Hvis en svakt basisk bytter brukes, fjernes bare mineralsyrene (HCl, H2SO4, HNO3) (se fig.2 (Abb 2)).
Hvis derimot en sterkt basisk veksler brukes, kan også kiselsyre trekkes ut. Da oppstår demineralisert vann (se fig. 3 (Abb 3)). Regenereringen av disse vekslerne skjer med sterke baser som for eksempel natronlut.
